Jeg gikk hardt ut i begynnelsen av september, full av pågangsmot og kreativ energi, og startet en digital julekalender på instagram. Planen var å publisere et bilde med noen trøstende, nærende, varmende terapeutiske ord hver dag fram til julaften. Selve julaften skulle være en collage av alle bildene fra kalenderen med slagordet: Helheten er større enn summen av delene. Jeg synes ideen min var god og kastet meg ut i det, uten særlig planlegging på forhånd.

Det varte i tre dager. 4 desember kræsjlandet jeg tilbake i virkelighetens julestress. Avslutninger, julegaver, kaker, bursdager og regnskap krevde også sin plass i en allerede tettpakket desember. Merkelig nok kommer det som en overraskelse hvert år – at desember bare har 24 dager, og ikke en hel måned, fram til julaften.

Den 11 desember fant jeg roen og inspirasjonen igjen akkurat nok til å gjenoppta kalender produksjonen. Tanken om å fylle på med manglende luker slo meg, men jeg slo det også heldigvis ifra meg. Det er ikke akkurat sånn at en flokk av følgere lurer på hvor jeg er blitt av. Den eneste som merker at tallrekka ikke stemmer, er meg. Faktisk. Likevel durer jeg videre med produksjon av små digitale kunstverk inspirert av terapeutiske ord og uttrykk. Kanskje lager jeg julekalender mest for meg selv. Uansett, den søte energien av kreativitet er så etterlengtet at jeg bryr meg egentlig ikke så mye om hvem som får det med seg. Selv om et hvert lille hjerte gir en dose dopamin som gjør godt.

Lille julaften ble jeg slått ut av jule-influensaen. Tanker, ideer, kropp og energi forvitret til en uklar masse som ikke dugde til annet enn å ligge i en ubrukelig haug på sofaen. Den store begivenheten som vi alle stresser for – selveste julaften – ble tilbrakt sånn for min del. Julekalenderen til Spire Terapi 2024 bråstoppet 22 desember.

Jeg kan tenke at en ufullstendig kalender er bortkastet arbeid – nok en påminnelse om alt jeg vil som jeg ikke får til. Egentlig er det min første tanke, det sitter i ryggmargen som en refleks. Perfeksjonisten i meg har hjulpet meg til mange seiere, men er ikke nådig når hun ikke får det som hun vil.

Heldigvis for meg så har jeg lært meg å gjenkjenne perfeksjonistens grep. Jeg kan til og med ha en viss ømhet for henne. Hun er der for en grunn. Denne gangen velger jeg å legge et mykt teppe rundt den stramme perfeksjonisten, og publiserer luke 24 – en uke på overtid. Helheten er tross alt større enn summen av delene, uansett hvor mye som måtte mangle. Hvem vet, kanskje er det nettopp hullene som løfter helheten til noe nytt og spennende, noe ekte og ærlig.

Luke 24 blir altså omgjort til en Nyttårsluke … luke 31. Det er kanskje nå ved overgangen fra det ene året til det neste at vi trenger en luke med forventninger mer enn noen gang.

Luke 31:
Måtte ditt 2025 bli en unik, uperfekt, upolert, underholdende, uvurderlig, uregjerlig og uutgrunnelig collage av opplevelser, full av mening – og håp.

I mening gror det håp. Og håp gir næring til mening. Jeg merker at jeg søker etter noe å gripe fast i, noe som gir håp. Det er så mange store bevegelser i verden som går i feil retning. Jeg speider etter små ting som kan gå motsatt vei i min egen hverdag. Når jeg uroer meg for krigene som kommer nærmere, så vil jeg omfavne omtanken. Når været minner meg om hva vi har gjort med klimaet, vil jeg ta vare på et hvert levende vesen, til og med de vemmelige edderkoppene i kjelleren. Vi har ingen å miste. Når jeg leser om det store sykefraværet i arbeidslivet, sjekker jeg inn med mine nærmeste; Hvilke usynlige belastninger kan vi hjelpe hverandre og bære nå? Unges psykiske helse blir ikke bedre av at alt går fortere. SE opp fra telefonen. LYTT til hva som blir sagt mellom linjene. VÆR der, uten forventninger. Ikke fiks … det er mye heling å hente i aksept, mye helse å finne i det uperfekte.

Endringer begynner i det små. En tanke, en følelse, et behov for å gjøre noe annerledes enn man pleier. Et øyeblikk med tydelig integritet. Å velge med hjertet framfor tanken om det perfekte. Blikkfanget i livets collage trer frem ettersom bitene tar plass på lerretet – og helheten kan betraktes fra litt avstand.

GODT NYTT ÅR.